onsdag 11. oktober 2006


Det er noe med bowling og unger. Gjorde et bytte med nabokona i dag - hun tok den minste min, så tok jeg de to eldste hennes med på bowling. Helt suverent. Vi var alene i lokalet, noe som var like så greitt da ungene var litt over alt mens de ventet på sin tur.

Plutselig ble vi litt sulten og etter en liten telefon hjem til moren, satt vi på pizzarestauranten og inntok en bedre middag. I alle fall en middag som falt i smak :-)

Da vi kom hjem hentet jeg den lille, men hun nektet å bli med. Hun hadde nemlig bare vært våken i 20 minutter så hun skulle ikke være med. Heldigvis fikk hun være der, for hun kanvære stri hvos hu  møter motstand :-)

Etter noen timer gikk ungene på flaskejakt, og dertil hørende panting på butikken. det hele endte med sjokoladespising, og at eldste fikk en overnattingsgjest.

Vi kommer hjem og det er mørkt, bare stjernene skinner. Annie løftes ut av vogna og ser opp mot himmelen.

“Se stjerner” sier hun

“Ja” sier jeg ” De er langt borte” og legger mitt hode inntil hennes.
“Stjerna fali?” spør hun

“Nei, det tror jeg ikke” svarer far

“Ikke heller jeg” sier en liten stemme, uten å skjønne hvor vakkert svaret var.