november 5, 2006
Fredags morgen ringte svigers og ville ha alle ungene på overnatting. Gleden var stor og overraskende.
Etter middag ble ungene med svigers hjem. Og vi var - ALENE .
Plan A ble å dra til LAsse og Ellen. Uvanlig verbalt svak fortalte Lasse på telefon at der herjet sykdom og kona var på vift. Plan B for kvelden ble video. Kvelden kom, video og snooop var satt fram. Storfilmen 1492 suste over tven. 2015 begynte min kone å få seriøst mye rusk på øyet. Hun blunket mer og mer, hvor hun til slutt la de igjen for godt den kvelden - 2040.
Orto skal villig innrømme at søvn er underskuddsvare for tiden så klokka 2230 var han i seng. Det tidligste på flere uker.
Bortkastet?? Nop det var deilig å våkne rundt åtte og være uthvilt. Så stor takk til svigers - som måtte opp 0530 på grunn av minstejenta - og til min kone som la seg tidlig ![]()
november 8, 2006 at 7:18 pm
… og da Ellen kom hjem fra viftingen, relativt tidlig hun også, var det visst litt virusantydninger der, også. Lite morsomt. Men nå begynner det å bli litt og ta i gjen når det endelig klaffer!