Det er et par ting jeg er helt klart dårlig på, og en av dem er å være hjemme med sykt barn. Skjønner at det kan virke veldig egoistisk og “dumt” når man har satt snart fire barn til verden og ha en slik innstilling, men følelsene kan man lite gjøre noe med. Føler meg som i et fengsel. Innser at jeg er en gjøremann, og med syke barn kan man ikke gjøre noe. I tillegg må man sitte å se at noen er slapp og sliten - uten at man kan gjøre noe for å hjelpe dem.
Teit at barn får sykdommer!
