Egentlig kan man skrive en bok om tre timer i fjæra. Du tar bare med deg sju personer til fjæra og lar de beskrive sin opplevelse av dagen – og vips har du en bok. Det som kommer her er jo bare et utdrag av hva en person opplevde …
EN kompis ringte og spurte om vi skulle i fjæra og grille i dag. Klabert, klokka tolv skulle vi dra. Først kom vi oss avgårde i rett tid, så skulle nummer to hentes og han var “søkkegjennomblaut”. Hjem og skifte og vivar tjue minutter for sein, så holdt vi på å skjøre forbi noen vi trodde var på hytta -vups en liten tur dit, og de ble med.
SÅÅÅ kom vi fram. Da stikker bikkja av – ikke langt, men irriterende nok. Hunden elsker fjæra, men å springe rundt og overhøre ordre, og snok i andres mat er ikke aktuelt! Hunden får sitte i bilarrest!! I alle fall tjue minutter …
Egentlig skyndter far seg til ingenting. Vel framme var venneparet godt parkert i solen og etter noen få minutter oser grillukter og ungene er over alle hauger. Ja ikke helt, de er under alle steiner, oppe i alle trær, graver opp sand, springer omkapp og leker merkelige leker som får oss voksne til å innse at vi er voksne og at det ikke nødvendigvis er et framskritt.
Noen håp var det jo blant de voksne også. En snømann ble laget og fiskesprett med stein ivrig praktisert.
Minsten satte tålmodigheten på en liten prøve ved å si” Mamma, ikke se nå” for så å tusle sakte ut i havet.
Som sagt bare et utdrag av en liten tur i fjæra …
