april 2007


Egentlig kan man skrive en bok om tre timer i fjæra. Du tar bare med deg sju personer til fjæra og lar de beskrive sin opplevelse av dagen – og vips har du en bok. Det som kommer her er jo bare et utdrag av hva en person opplevde …

EN kompis ringte og spurte om vi skulle i fjæra og grille i dag. Klabert, klokka tolv skulle vi dra. Først kom vi oss avgårde i rett tid, så skulle nummer to hentes og han var «søkkegjennomblaut». Hjem og skifte og vivar tjue minutter for sein, så holdt vi på å skjøre forbi noen vi trodde var på hytta -vups en liten tur dit, og de ble med.

SÅÅÅ kom vi fram. Da stikker bikkja av – ikke langt, men irriterende nok. Hunden elsker fjæra, men å springe rundt og overhøre ordre, og snok i andres mat er ikke aktuelt! Hunden får sitte i bilarrest!! I alle fall tjue minutter …

Egentlig skyndter far seg til ingenting. Vel framme var venneparet godt parkert i solen og etter noen få minutter oser grillukter og ungene er over alle hauger. Ja ikke helt, de er under alle steiner, oppe i alle trær, graver opp sand, springer omkapp og leker merkelige leker som får oss voksne til å innse at vi er voksne og at det ikke nødvendigvis er et framskritt.

Noen håp var det jo blant de voksne også. En snømann ble laget og fiskesprett med stein ivrig praktisert.

Minsten satte tålmodigheten på en liten prøve ved å si» Mamma, ikke se nå» for så å tusle sakte ut i havet.

Som sagt bare et utdrag av en liten tur i fjæra …

dsc_0085.jpg dsc_0086.jpg dsc_0093.jpg dsc_0095.jpg dsc_0114.jpg dsc_0117.jpg dsc_0119.jpgdsc_0127.jpg dsc_0139.jpg dsc_0138.jpg dsc_0141.jpg

Reklamer

Så måtte også dævelskapen treffe meg. Våknet rundt 4 tiden på morgen og hadde litt krampe i magen. Stablet meg så stille en 115 kilos kropp kan gjøre det, inn på toalettet og  da jeg kjente jeg plutselig at det ikke var sitte eller stå ved doskålen som var nødvendig.

Og så havner man i en bedende stilling foran Prosgrunn porselen standard modell anno 2004. En del banne ord gikk gjennom hodet, samtidig som man lurer på over hardt kan man klemme en Porsgrunn porselenstoalett uten at den gir etter.  Svaret på det siste er  ganske hardt. Den holdt stand denne gangen også.

Så tusler man i seng trett, irritert og uvel.  Uvillig må jeg innrømme for min ekstremt høygravide kone at jeg er syk.

Rundt 8 våkner 3.fødte og jeg skvetter opp, alt for sent. Hun har vært våken en stund og har tisset ut hele badet i 2. etasje. Heldigvis hjelper større søsken til og det hele ender med tre unger i badekaret og en far som spyler gulvet med dusjen. Rent ble det i alle fall. Men far merker at formen er på bunnen – helt på bunnen.

Tilbake i sengen drikker mye vann før han sovner.

Klokka er to før far våkner igjen. Litt ondt i magen, litt sulten. Masser med vann svelges. Rundt seks serverer engelen av en kone lasange og salat. Maten smaker UTROLIGT godt, men som den engelen hun er begrenser hun inntaket, ikke før i ti tiden får man servert en porsjon til, men da er magen klar for mer 🙂

Hadde glemt hvor vondt det kunne gjøre med mageonde og hvor utslått man kan bli. OG som min kone sier, når du først skulle kaste bort en dag på å være syk er det greitt å ta en dag der man ikke har planer og været ikke var spesielt bra..

Tja, så har man brannvakt. Er altså med i det lokale brannvesenet, og er fra nå av litt støkk på Straumen

Da var Bror og hans familie dratt hjem til seg og sitt. Har vært en koselig seanse der man har blitt enda bedre kjent med en utrolig blid liten pike. Egentlig er det litt rart at man sulle bli voksen før man lærte seg å sette pris på sin bror. Men slik er det nå.

Været har som sagt ikke jobbet med oss, menvi har nå funnet på en del småting og det hele ble avsluttet med en tur til badeland. Folk må si hva de vil om pengebruk, men at det er en flott ting for oss som bor her nord er det vel ingen tvil om. Nødvendig?? Ja, når man ser hvordan ungene har det – ingen tvil

Slår jo nesten ikke feil. Skal man ha en ferie sammen med noen så blir noen syk – så langt har mor og mellommann avgitt sine innvendige saker…

Heldigvis har vi ingen planer – det er planen …