desember 2016


Jeg er en av de som syns jula er litt vanskelig – på ganske mange plan. I år skal ikke ungene og jeg spise julemiddag eller åpne pakkene sammen – ikke som en familie. Lillejulaften hadde vi en minijulaften og kjæresten skal være her, men det gjør fortsatt ondt.

Noen omgivelser har gitt meg perspektiv om at jeg bør slutte å sutre!

En dame jeg beundrer, har en ektemann som har fått ALS. Det er en muskelsykdom som tar noen fra deg, litt etter litt eller fort. Det fins ingen medisiner og resultatet er det uunngåelige. Likevel stiller hun opp i fakkeltoget på Fauske for å ta avstand fra politikken som føres mot barna fra Afghanistan. Selv med en uoverkommelig sorg hjemme, stiller hun opp for andre og ønsker god jul.

Jeg har tenkt å feire jul flere ganger, og håper aldri vissheten om at dette kan være min siste er tilstede.

Under juleforberedelsene med pakking av gaver og andre juleting, sitter jeg og Mohammad – en asylsøker, min datters kjæreste, en ungdom som flyttet inn for å hjelpe til med å skru IKEA kjøkken, og siden bare ikke flyttet ut. Det har blitt et gjensidig vennskap som tidvis arter seg litt som et far og sønn forhold.

Det er ikke vanskelig å se at det er noe som plager han. Motvillig forteller han at husverten til moren og faren har skrudd opp leia, forlangt dobbelt betaling for en måned og at foreldrene antakelig blir kastet på gaten i desember. Uten jobb og kun levende på andres almisser/gaver – er dette en tøff hverdag. De er ikke alene, mange flyktninger lever på dette viset.

Familie i et annet land sender penger og de får bo litt til.

Nærmere desember bombes Aleppo. Hans far mister to nære venner, mens han selv ikke får kontakt med flere av sine venner som er igjen i byen. Uvissheten fra UDI trykker også på, spenningen i forhold til asylsøknad er grusom. Dette er en vanlig hverdag for 17-åringen.

Likevel lyser han opp og smiler når vi snakker om jul og julepresanger. Noe å se fram til – en fest, en tid der vi faktisk skal være gode med hverandre og ønske hverandre vel.

Jul er en tid for ettertanke.

Jeg har tenkt.

Mine nærmeste får gaver.

Dere andre må dele tanken på at jeg har:

  • Sendt penger til et par mennesker i Tyrkia som er på flukt uten inntekter, men med husleie.
  • Satt inn en liten sum til foreningen som jobber med å få til forskning på ALS.

Med dette ønsker jeg dere en riktig god jul.

Espen

Reklamer

Når man gir kjæresten en billett til favorittartist Håkan Hellstøm, så må man være forberedt på å ta ansvar for hennes 4 barn, samt mine 4 og en hyggelig fyr fra Syria. Det er enkelt.

Det som ikke er enkelt, er telefonsamtalen med moren.:

– Kan ikke du få den eldste til å spise noe annet enn salami?

Utfordring tatt 🙂

1. Kartlegging:

Liker du Nugatti? – Ja

Liker du Sjokade? – Ja

Hva liker du mer? – Bacon

2. Bilder sier mer enn ord 🙂

Resultat :

Konklusjon – Nugatti, Sjokade og Mr Bacon er undervurdert!