Det er sommer og ferietid. Mange reiser til utlandet og får erfare en annen kjøpekultur enn det vi har i Norden. Prislappen som står på varen, er i noen land kan i beste fall kalles veiledende. Pruting gjør Ola Nordmann blir lett frustrert. I tillegg skal man regne om i kroner hva man faktisk har betalt. Egentlig enkel matematikk, men den har hatt stor betydning enn jeg var klar over.

I Firenze fortalte en av museumsvaktene på Rådhuset noe som for meg var ukjent, men som i ettertid er kjempelogisk.

På 1200 – og 1300-tallet hadde mye av Europas gull flyttet seg til Asia. Klasseskillet i Europa var markant og overklassen hadde et forbruk som antakelig mangler sidestykke. Istedenfor å senke forbruket, sendte de ut ekspedisjoner for å øke inntektene. Marco Polo er ett eksempel på slike «inntektsfarere».

I denne perioden svingte Firenze seg opp som en økonomisk stormakt. Byggene og kunstverkene som står i byen er monumenter over denne tiden.

Den katolske kirke lot området være i fred da de fikk ti prosent av all handel. Nesten alle varer fra Europa gikk gjennom Firenze til Asia, og motsatt. Med tanke på volumet av varer som sirkulerte, skjønner man at selv et lite påslag ville gi enorme gevinster. Alle tjente på det; Kirkens kunne bygge praktbygg i Roma basert på Firenzes rikdom og florentinerne fikk sysle med det de kunne best – handel og bygge sine hus.

Så kommer kjernespørsmålet i dette – hvorfor Firenze?

Svaret ligger i matematikken!

Handelsmennene var nøysomme og ærlige, men i tillegg innførte de TITALLSYSTEMET – slik vi regner med tall idag. Fram til da hadde romertallene vært brukt, eller andre måter som rett og slett håpløse å regne stort med. Tallenes plassering gir i vårt system en viss verdi. Vi lærer dette småskolen, men de færreste skjønner systemets genialitet.

Kjøpmennene kunne raskt regne om valuta fra Asia til Europisk mynt, de jobbet fort med vektenheter og de kunne gi sin beskytter sine ti prosent. regnskapene oversiktlige, og dermed mindre sjanse til konflikter. Med andre ord fikk de ro til å arbeide, la overskuddet øke. Mange har gitt florentinere kreditten for oppfinnelsen av kapitalismen.

Medici-familien sin rikdom ble etterhvert stor og får mye av æren for renessansen som skulle gjenreise Italias storhetstid. Det sier litt om rikdommen når en familie vil sponse et lands kulturelle gjenreiselse. Men var det helt konfliktløst?

Status var viktig. Kjøpmann Pitti var blitt rik handel. Han startet med å bygge et slott. Målet var at det skulle bli større enn Medici sitt. Dessverre gikk han på en liten byggesmell og måtte selge praktstedet før det var ferdig. Kjøperen var ingen ringere enn Medici.

Salget sved sikkert litt, men den ultimate ydmykelsen var nok utbyggingen av palasset som Medici satte i gang rett etter kjøpet. Mulig Pitti hang fast i romertall.

Når nå vakten avslutter sin historie, må jeg innrømme at jeg har lært noe – om tall, historie, ære, makt og hevn. Vet ikke om jeg noen gang kommer til å veksle eller prute uten at noen små tanker går til titallsystemet og Firenze.

Reklamer