Daglige ting


Det er jo med litt dobbeltsidighet man drar til Helland – det er en flott turplass samtidig som det er er av kommunens gravplasser, nært paradis på flere plan.

 

Flere har jo lagt sin elsk på dette stedet, og jeg tror noen en gang har vist sin elsk med å lage dette hjertet – trampet i snø, og når vinden har blåst løssnøen bort, er det bare fotavtrykkene igjen. Vakkert 🙂

DSC_0126

Hva gjør man så i fjæra?
Jo, man lager bål. Det er ett eller annet med fyringen gir en ro. Et bål kan man bare sitte å glo i – tankene strømmer på og man blir ettertenksom. Ofte lurer jeg på hvor mange generasjoner som har sittet sånn apatisk og stirret i flammene, og lurt på hvor mange genereasjoner før dem som har sittet på samme vis. Jeg tror det er mange

Det var fullt i speideren da jeg var liten. Kreativiteten for å få fyr er stor, men ikke faglig sterk. Når sannheten skal fram var det fyrstikkene til Maja som reddet bålet, kombinert med heftige mengder tennvæske. Butangass som gassbrenneren går på, fungerer nemlig ikke rundt null grader. Selve bålplassen ble dandert med store isflak.

Marsmellow

Dette er en oppfinnelse fra slutten av 1800-tallet. Produsert på en patentert måte siden 1948. Ungene gir blanke i dens historie, men liker å grille dem. Best er når den er lysbrun på utsiden og helt myk på innsiden. Jeg har møtt mennesker som ikke har smakt denne søte delikatessen – men de er i mindretall.

Adam forsøkte seg med et alternativ som helt klart skal gjentas – kandiserte epler med kanel. Man blander sukker og kanel i en pose, har med seg epler – Adam hadde med seg epledeler og kniv, og jeg tror de ferske skrellede eplebitene festet sukker og kanel bedre enn om de hadde vært ferdigskrelt hjemme.

Selvsagt ble det en konkurranse mellom de to leire:

Vinneren er fortsatt ikke helt avgjort, men stekt marshmellows dyppet i kanel og sukker ledet da den ble dømt ut for doping. Det fins faktisk grenser for sukker mengder.

Legge merke til at man kan steke både epler og sukkerklup på gassblåser. Det er lettere å kontrollere, samt at resultatet ble supert.

Selv om det er februar, så var vårfølelsen der. Is og stein er fasinerende?

Så gikk sola ned. Motivet er ett av de mest fotograferte motivene i nord, og det er en ting å si:

Man må ha vært der for å skjønne det..

 

DSC_0167

 

Reklamer

Føler også et lite behov for å si noe om krisen.

1. Lukter litt at Obama gjør noe rett nå. Han spytter ikke inn penger uhemmet inn i systemet, men varsler at han skal kjøpe infrastruktur lik at 2,5 mill amerikanere får jobb. Bravissimo.

2. jeg ser ingen hensikt i at vi nordmenn skal ha to prosent rente, for hva skjer? Jo, vi låner mer og husprisgaloppen starter igjen. Håpløst. Få renta til å ligge rundt 5 så er mye av problemet løst…

3. Man trenger ikke være økonom for: A si at vi nordmenn handler for mye B regne ut at folk med samlet inntekt på 500 000 ikke bør låne 3 mill.

4. staten bør se på Obamas eksempel med å investere i infrastruktur. Nå er tiden inne for tog til Tromsø…

siden jeg blogget sist. Kjenner til tider det er en del som gror inni meg, men tiden setter begrensninger for hvor mye man får ut.

Skal innen november får oppdatert ønskelistene …

I flere dager har minsten vært litt i ulage – veldig forkjølet og litt «ute av humøret». Naturlig nok. Så sitter vi og leker litt i sofaen og hun biter på fingeren min. Kjenner en liten skarp kan som kommer borti negelen min. Henter en stålteskjed og hører det lille metalliske klinget når den dras over tanna.

Enkelte av livets store opplevelser gir alltid utrolige følelser.  Den første tannen er en av dem.

Omsider er siste tilskudd i familien født og mangt er bare velstand 🙂

Far har liten tid og  hver gang jeg går på nettet for å skrive blir jeg nedklikket av folk som vil gratulere. De som kjenner meg skjønner hvorfor det ikke er skrevet noe i det siste her inne. Litt beklagelig, men sånn er nå livet 🙂

Onsdag 16. mai klokka 1815 kom jenta til verden.  4730 gram og 55cm lang. Fødselen har egentlig vært en lang prosesse – jada jeg vet at ni måneder

Egentlig kan man skrive en bok om tre timer i fjæra. Du tar bare med deg sju personer til fjæra og lar de beskrive sin opplevelse av dagen – og vips har du en bok. Det som kommer her er jo bare et utdrag av hva en person opplevde …

EN kompis ringte og spurte om vi skulle i fjæra og grille i dag. Klabert, klokka tolv skulle vi dra. Først kom vi oss avgårde i rett tid, så skulle nummer to hentes og han var «søkkegjennomblaut». Hjem og skifte og vivar tjue minutter for sein, så holdt vi på å skjøre forbi noen vi trodde var på hytta -vups en liten tur dit, og de ble med.

SÅÅÅ kom vi fram. Da stikker bikkja av – ikke langt, men irriterende nok. Hunden elsker fjæra, men å springe rundt og overhøre ordre, og snok i andres mat er ikke aktuelt! Hunden får sitte i bilarrest!! I alle fall tjue minutter …

Egentlig skyndter far seg til ingenting. Vel framme var venneparet godt parkert i solen og etter noen få minutter oser grillukter og ungene er over alle hauger. Ja ikke helt, de er under alle steiner, oppe i alle trær, graver opp sand, springer omkapp og leker merkelige leker som får oss voksne til å innse at vi er voksne og at det ikke nødvendigvis er et framskritt.

Noen håp var det jo blant de voksne også. En snømann ble laget og fiskesprett med stein ivrig praktisert.

Minsten satte tålmodigheten på en liten prøve ved å si» Mamma, ikke se nå» for så å tusle sakte ut i havet.

Som sagt bare et utdrag av en liten tur i fjæra …

dsc_0085.jpg dsc_0086.jpg dsc_0093.jpg dsc_0095.jpg dsc_0114.jpg dsc_0117.jpg dsc_0119.jpgdsc_0127.jpg dsc_0139.jpg dsc_0138.jpg dsc_0141.jpg

Så måtte også dævelskapen treffe meg. Våknet rundt 4 tiden på morgen og hadde litt krampe i magen. Stablet meg så stille en 115 kilos kropp kan gjøre det, inn på toalettet og  da jeg kjente jeg plutselig at det ikke var sitte eller stå ved doskålen som var nødvendig.

Og så havner man i en bedende stilling foran Prosgrunn porselen standard modell anno 2004. En del banne ord gikk gjennom hodet, samtidig som man lurer på over hardt kan man klemme en Porsgrunn porselenstoalett uten at den gir etter.  Svaret på det siste er  ganske hardt. Den holdt stand denne gangen også.

Så tusler man i seng trett, irritert og uvel.  Uvillig må jeg innrømme for min ekstremt høygravide kone at jeg er syk.

Rundt 8 våkner 3.fødte og jeg skvetter opp, alt for sent. Hun har vært våken en stund og har tisset ut hele badet i 2. etasje. Heldigvis hjelper større søsken til og det hele ender med tre unger i badekaret og en far som spyler gulvet med dusjen. Rent ble det i alle fall. Men far merker at formen er på bunnen – helt på bunnen.

Tilbake i sengen drikker mye vann før han sovner.

Klokka er to før far våkner igjen. Litt ondt i magen, litt sulten. Masser med vann svelges. Rundt seks serverer engelen av en kone lasange og salat. Maten smaker UTROLIGT godt, men som den engelen hun er begrenser hun inntaket, ikke før i ti tiden får man servert en porsjon til, men da er magen klar for mer 🙂

Hadde glemt hvor vondt det kunne gjøre med mageonde og hvor utslått man kan bli. OG som min kone sier, når du først skulle kaste bort en dag på å være syk er det greitt å ta en dag der man ikke har planer og været ikke var spesielt bra..

Neste side »